20- 30 = 10

-          Stoffet er hentet fra uttrykkshistorie boken ”Tegn i tid.”

Selv om overskriften er ganske forvirrende skal dette blogg innlegget handle om 1920-1930 tallet. Altså fra ca. første til andre verdenskrig, pluss propaganda dans og kvinnemote.

1920 tallet, ja. Dans, Charleston, bob-frisyrer, korte skjørt og pudder på knærne. La oss for all del ikke gjemme Charlie Chaplin som var stor på den tiden. Men la oss først gå tilbake til starten av første verdenskrig; På bildene fra første verdenskrig er det bilde av jublende folk i gatene. De fleste hadde nok sett for seg en ganske kortvarig krig, men slik ble det ikke. Neppe tror jeg folk hadde jublet slik de gjorde hvis de hadde visst at over 8,5 millioner krigssoldater mistet livet og over 21 millioner ble skadet. Ødeleggelsene etter krigen var enorme og heldigvis endte krigen 11.november 1918.

Det er en selvfølge at krigen påvirker folket, ta for eksempel de som har blitt inspirert av det militære og deres uniformer, folk som Michael Jackson og Queen sin vokalist. Krig ble jo framstilt som noe spennende og flott, noe jeg synes er tåpelig den dag i dag da krig ikke er flott! Jeg blir sint bare jeg hører og krig og uenigheter på nyheter. Det verste er jo når vold blir framstilt som noe vi synes er tøft å se på, i stedet for å sette det opp i mot hvor riktig det er og hvor mange som mister livet i krig.

Synet på den tiden var jo at menn skulle melde seg til krigstjeneste, mens damer skulle være hjemme og spille den klassiske ”husmorrollen.” Dette førte jo til at myndighetene brukte propaganda som film og plakater som folk flest kjente seg igjen i. Nettopp for å framstille de som ikke meldte seg til tjeneste som feige og ubrukelige, ja rett og slett ikke som skikkelige mannfolk for at de skulle melde seg! Dette førte jo med seg noe bra for kvinnenes del, Coco Chanel kom opp med en ny kolleksjon klær. Som gikk bort i fra det gamle klassiske, korsetter, lange store kjoler og alt for upraktiske klær til å gjøre noen verdens ting i. De nye klærne var myke, kroppsnære og praktiske. Skjørtene sluttet over knærne, strømpene var nedbrettet og sminken var på både ansikt og knær. Dette like de eldre dårlig, men hadde ikke mye å stille opp med.

Dansen kom også for fullt på denne tiden, danser slik som jazz, preston, one-step og charleston måtte jo være mye enklere å danse i slike klær! Filmverden og Hollywood fikk også sitt gjennombrudd på denne tiden, nå fikk også skuespillernes navn plass i filmene slik de ikke gjorde før.

Jeg takker for at jeg bor i en mye mer moderne verden, aldri verden om jeg hadde gått stipyntet til enhver tid! Men slik var vel verden, jeg har mye negativt å si om krigen, men en ting er sikkert! Den har betydd mye for kvinner i forhold til klær og selvstendighet og det er jeg glad for!

Sosiale medier

- Og mitt syn på disse.

I disse tider er det utrolig mye snakk om nettopp sosiale medier som bla. Facebook, MSN, twitter og nettby. For min egen del går det mest i Facebook og MSN så og si daglig, mens twitter og nettby har jeg en “konto” på uten at det blir brukt mye. Føler vel egentlig ikke at det er andre en fjortisser på nettby, og at Twitter er unødvendig og jeg skjønner ikke vitsen!

Bilde fra: Flickr

Hvis jeg skal komme på noe positivt/negativt om noen av disse sosiale mediene blir det nok flest argumenter for MSN, nettopp av den grunn at man kan “snakke” med venner og familie over nettet gratis hvis man har tilgang til PC med Internett. Det negative er jo hvis den yngre garde spesielt får noen som vil dem vondt som kontakt, da de ofte ikke er så kritiske til hvem de snakker med og dermed kan bli lurt trill rundt.  Facebook er jo også en plass for det positive og negative, positivt er det jo at man kan finne igjen gamle barndomsvenner og chatte med disse, samt at man kan få med seg nye oppdateringer fra feks. familie man ikke ser ofte hvis bilder blir lagt ut. Men er dette nødvendig? Hvordan klarte folk å holde kontakten uten Facebook før? En nødvendighet er det neppe, det har vel heller blitt en avhengighet for de fleste. Da man før i tiden faktisk klarte og ringe med telefon og sende brev eller bilder til de man kjente. Bildene som blir lagt ut er jo et kapittel for seg selv, da man ikke kan bestemme hvilke bilder de andre legger ut og noen fæle festbilder av deg kan bli lagt ut. Dette er ikke noe positivt sett fra en arbeidsgivers synspunkt. Nettby er vel det jeg vil kalle en norsk kopi av Facebook, som jeg egentlig ikke skjønner vitsen med når vi først har Facebook som er en mye bedre “versjon”. Men det er kanskje likegreit at man har det sånn, fjortisser og tiåringer på nettby mens de som er litt gamlere holder til på Facebook. Det er selvsagt at noen jeg vil kalle småsyke i hodet som kanskje utgir seg for å være yngre enn de er på nettby for å lure de mindreårige ut for å møte dem. Hvis vi går over til Twitter, så kan jeg ikke si at jeg skjønner vitsen. Kan noen fortelle meg vitsen? Det kan være det ligger noe i det, men jeg kan ikke noe om det så da føler jeg ikke det blir rett å uttale seg om det.

Bilde fra: Flickr

De ubehagelige delene ved disse sidene kan jeg nevne sammen da det stort sett dreier seg om det samme. Sjansen for å bli uthengt og /eller trakassert når man skaffer seg brukere på  disse stedene er stor! Ihvertfall når man tenker på anonyme kommentarer som kan såre veldig. Kommentarer som “du er så stygg og ingen liker deg” får folk høre hele tiden av de som er for feige til å si det de mener face to face, men som blir veldig kjepphøye når de gjemmer seg bak dataskjermen. Jeg selv har aldri blitt hetset eller uthengt på nett, det har kanskje noe med at jeg ikke er så tøff over tastaturet selv og at jeg er utrolig forsiktig med hvem jeg godtar som venner og kontakter. Jeg legger ikke til hvem som helst bare fordi tanta til broren til mammaen til søstera til svogeren til samboeren til onkelen til noen bekjente av naboen til naboen i nabobygda har sagt “hei” til meg en gang for fjorten år siden, da jeg var tre år og ikke husker at dette har skjedd.

Bare for å nevne noen ting som jeg mener folk burde tenke litt mere over, ikke bare umodne tenåringer men også alle andre på slike nettsteder;
- Hvorfor sier du stygge ting over nett, hvis du ikke tørr å si det ansikt til ansikt? Det sårer ikke noe mere å slenge kommentarer over nett enn ellers, det er utrolig feigt da du ikke gir vedkommende en mulighet til å forsvare seg med en gang.
- Hvorfor godtar du de du ikke vil være hyggelige mot som kontakter og “venner, ” når de tydeligvis IKKE er det.
- Tenker du over hvordan stygge sleng kommentarer kan merke folk for livet?
- Er du klar over at stygge kommentarer og beskjeder kan anmeldes og straffes?
- Har du tenkt på at noen kan slenge stygge evt. anonyme meldinger til nettopp DEG!?
- Og til slutt: Ikke gjør mot andre som du ikke vil at andre skal gjøre mot nettopp deg!

Min mening blir at jeg syns at absolutt ALLE som har slengt eller slenger kommentarer skal bli utestengt fra det sosiale nettstedet. Da blir man ihvertfall kvitt de som skriver stygge kommentarer etterhvert, og kanskje man lærer av det og slutter å gjøre dette etterhvert. Selv om jeg vet at det er noen som aldri lærer uansett hva og sikkert kommer til å lage seg falske brukere etterpå uansett.

 

 

Budskapet!

Mitt budskap til verden, tolk det som du vil! Kort tekst, men et bilde sier mer enn tusen ord gjør det ikke?

Hvorfor ikke gjøre det samme og sende linken til Thomas Moen?

Hippie- Hair

Filmen Hair gjenspeiler samfunnet på 60-tallet ved at filmen er en “kopi” av hendelser og med det samme budskapet som på 60-tallet. Hovedpersonen i filmen representerer ulike verdier som for eksempel diverse protester mot samfunnet og fokuset på  forbruk. Men det generelle kjennetegnet var at de var i mot materielt grådighet og de stolte ikke på sannheter fra foreldregenerasjonen. Disse folkene ble jo kalt hippier, men også blomsterbarn. De hadde langt går, fargerike klær og blomster i håret. LSD og andre stoffer var mye brukt. De satte pris på det opprinnelige mennesket og brukte ikke sminke og gikk mye barbent. De ville ha en fri livsstil og leve fritt, uten å bry seg mye om gamle tradisjoner. Selv og de protesterte var de fredlige ” Make Love, Not War.” Filmens budskap er vel om fred og frihet.

Pop Art & Andy Warhol

Hentet fra Wikipedia.

Andrew Warhola ble født 6. august 1928 i Pittsburg. Han var en kunstner fra Amerika og var stor innen Popart kunsten fra 1960- tallet. Han hentet inspirasjon fra alt mulig som reklame, mote og og enkelte ting i amerikansk kultur. Andy Warhol var utdannet reklametegner, og viste tegn av sitt kunstneriske talet ganske tidlig. I 1962 kom gjennombruddet hans som bildekunstner, og ga ut en bok “The Philosophy og Andy Warhol” denne boken kom i 1975. Andu Wahol døde 22. februar 1987 kun 58 år gammel under en galleblæreoperasjon.

Stikkord om Pop Art:

- Kunstretning.

- Abstrakt.

- Tema/teknikk fra underholdningskulturen.

- Amerikansk fenomen.

- Forbrukerkulturen.

Det tradisjonelle 80- tallet

80- tallet kan jeg egentlig veldig lite om, men en ting vet jeg og det er at det progressive rock/metall bandet Dream Theater ble dannet på 80-tallet!

Her er da min ord kollasj fra wordle.net

For å runde av skal jeg prøve og forklare noen ord.

Tradisjonell: For meg vil si ting som er mest vanlig. F.eks tradisjonell Norsk mat. Hva tenker DU på da? Jeg tenker på kjøttkaker i brus saus og sodd. Eller den tradisjonelle bunaden.  Kort og godt, det som er mest vanlig og som står for noe/betyr noe.

Moderne: Det som er “inn” for tiden, eller det nyeste av sitt slag. Som for eksempel innen mote og klær, det nyeste på fronten er moderne. Mens det andre er umoderne.

Postmoderne: Dette ordet har jeg aldri hørt før, men i følge Wikipedia “en betegnelse på ulike retninger innenfor kunst og samfunnsvitenskap. Jeg skjønner ikke helt betydningen selv så det beste er å gå på Wikipedia selg og se!

Bajs blogg & Copyright©

Kan med hånden på ja, hvor som helst si at jeg HATER blogg! Uansett så skal jeg skrive litt om Copyright, eller opphavsrett.

Opphavsrett vil jeg si betyr at det er du som skriver, maler, tegner eller i hele tatt LAGER noe som “eier” produktet. Det er kun du som har lov til å publisere det for andre og bruke det i andre ting. Det morsomme med opphavsrett er vel “tiden” du har copyright på tingen, som som regel er 70 år etter at “produsenten” har dødd.

Dette er faktisk en skrevet regel: “Åndsverksloven § 1: «Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket.» I dette ligger bl.a. at opphavsrett oppstår i og med skapelsen av et verk.”
Symbolet på Copyright er © og betyr altså at du ikke kan bruke tekst, bilde eller noe annet så lenge du ikke har tillatelse. Allikevel er det mange jeg vet som  bruker f.eks. bilder de har funnet en annen plass på nettet og publiserer det selv. Om dette er uvitenhet eller latskap vet jeg ikke, men jeg vil tro det er uvitenhet da de fleste ikke får høre om Copyright eller hvor ille det er å stjele bilder!

http://www.flickr.com/photos/pugno_muliebriter/1384247192/

Deaf Punk

Overskriften er inspirert av death metal og 1881 sin fantastiske tatovør reklame! Innen musikksjangeren punk liker jeg bla. Green Day, noe som var en stor inspirasjon for plakaten min. Klesstilen er det jeg vil kalle “klassisk” punk stil, naglebelter, piercing, sikkerhetsnåler, sort og tight. Musikken til Green Day sammenlignet med Töph vil jeg si er mye “lettere” og  gladere å høre på. Töph sin musikk er litt røffere og mere “heavy,” ikke så rart da de sier de spiller heavyrock/metal mens Green Day spille Punk/Rock!

Kommer ikke på noe spesiell musikk jeg hører på fra 70-tallet, men noen sanger er det sikkert, uten at jeg kan nevne noen titler.

90- tallets små undre

90-tallet var noe for seg selv, som alt annet egentlig. Huset vårt ble bygd i -91 så man kan tenke seg at de tøffe snekkerne hørte på bla. Spice Girls og boyband som Boyzone og Backstreet Boys samt noen andre band, mens de innimellom tok en liten Macarena som er blitt omtalt som 90-tallets svar på fugledansen. Året ble etterhvert -92 og Stine ble født og vi kan diskutere i det uendelige om hvor glade folk ble for det. En ting er sikkert, folk i nærområdet slapp ihvertfall å høre mye mere av Spice Girls. Klær ble etterhvert litt interresant og spesielt da adidas joggebukser i glinsende stoff, korte topper, bukser med sleng eller Miss sixty merke og platåsko. Håret var et kapittel for seg selv, veldig sideskille og stor pannelugg!

Vinter- OL på Lillehammer i 1994 er noe store deler av befolkningen husker, spesielt godt klistret sitter vel minnene om hele 10 gullmedaljer, 11 sølvmedaljer og 5 bronsemedaljer. Kanskje Kristin og Håkon maskotene er i noens minne fremdeles.

Hello world!

Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!